I midten av 1800-tallet kan man sette ei skille mellom det tradisjonelle og det moderne. Industrisamfunnet vokser framover og det gjør det mulig folket/menneskene å leve på andre måter. Enklere måter. Eks; Folk flytter fra landsbygda og inn til byene. De bytter jordbruks- og fiske arbeidene sine ut med lønnsarbeid. Og i den andre halvdelen av hundreåret, altså på slutten av 1800-tallet så flerdoblet innbyggertallet i hovedstadene seg, fra 30 000 innbyggere til omtrent 230 000 innbyggere. Samme året når det var urolige tider i Europa på grunn av revolusjonen i Frankrike i 1848, publiserte Karl Marx og Friedrich Engels «Det kommunistiske manifestet». I 1854 kom jernbanen til Norge fra Christiania til Eidsvoll, og i 1880 ble de ferdig med strekninga til Trondheim. Etter dette så ble det bygd flere lokale jernbaner, i tillegg så ble det bygd jernbaner i Norge, som henger sammen med den i Sverige. Jernbanen spilte en stor og avgjørende rolle for den industrielle revolusjonen.
Telefonen
Telefonen kom til Norge i 1880. Det var oppfinneren A.G. Bell sitt selskap som fikk lov til å sette i gang virksomheten i Kristiania. Telefonene kunne formidle lyd over store avstander.
Fonografen og grammofonen
Rundt samme tid som når telefonen kom til Kristiania, så kom også et medium som kunne lagre lyd for senere avspilling. Altså en lydopptaker, som ble kalt for fonografen som ble utvikla av Thomas Alva Edison, aka Thomas Edison. Den ble demonstrert i 1879 på Christiansia tivoliet.
Grammofonen kom i 1904, som også var et lagringsmediet, var som en platespiller. Kunne spille musikk fra med plater. Det var veldig kostbart, man fant sånt sjeldent i private hjem.
Fotografiet
Franskmannen L.J.M Daguerre som fant på en teknikk der et eksponert bilde kunne bli fokusert på ei lysfølsom plate. Teknikken ble kjent i 1839. I 1850-årene ble det mulig å kopiere bilder, så det ble også billigere med portrettbilder. Kodak lanserte et kamera for amatører i 1888, og noen få år etter det kom rullefilmen. Fotoapparatet ble brukt i familiesammenhenger, men spilte også en stor rolle for avisene. Etter hvert kom rasterteknikken, som gjorde det lettere å få bildene/tegningene på avisene.
Levende bilder
Levende bilder ble for første gang vist i Norge i 1896 i ei offentlig forsamling på Circus Varieté i April. Det var den tyske pioneren Max Skladanowski som introduserte apparatet sitt, som han kalte for Bioskop. Filmframvisningene var stort sett ulike dokumentariske innslag. Fiksjonsfilm var først vanlig rundt 1910.
Telegrafen
Samtidig når jernbanen kom, var også telegrafen oppfunnet. Den første telegraflinja gikk mellom Christiania og Drammen, og den neste gikk til den svenskegrensa. Sånn ble det et samband mellom den norske og svenske hovedstaden. I 1870 nådde telegrafen så godt som alle byer og plasser i Norge, en del større plasser fikk sine egne telegrafstasjoner. Telegrafien var nokså viktig for næringsutviklinga, det gjorde at fiskefangstene ble større og informasjonen om hvor fiskene befant seg flest gikk raskere.
Med dette kom også værmeldinger og meteorologiske data kunne samles inn, analyseres og tribueres ved hjelp av telegrafen. Politiet, militæret og den politiske administrasjonen brukte den. Å kunne sende informasjon uten å måtte frakte den, endret mange sider av samfunnet.
Telegrafen hadde mye å si for avisene. De fikk et sterkere nyhetspreg. Nyheter kom fortere frem, og ble fortere og lettere spredd. Etterspørselen etter telegraferte nyheter gjorde at telegrambyrået kom, eks: Paris – Havas, Berlin – Wolfs, London – Reuters, København – Ritzaus, Stockholm – Svenske telegrambyrå og i 1867 Christiania – NTB. I tillegg så hjalp telegrafen med å øke politikk utover landet.
Telefonen
Telefonen kom til Norge i 1880. Det var oppfinneren A.G. Bell sitt selskap som fikk lov til å sette i gang virksomheten i Kristiania. Telefonene kunne formidle lyd over store avstander.
Fonografen og grammofonen
Rundt samme tid som når telefonen kom til Kristiania, så kom også et medium som kunne lagre lyd for senere avspilling. Altså en lydopptaker, som ble kalt for fonografen som ble utvikla av Thomas Alva Edison, aka Thomas Edison. Den ble demonstrert i 1879 på Christiansia tivoliet.
Grammofonen kom i 1904, som også var et lagringsmediet, var som en platespiller. Kunne spille musikk fra med plater. Det var veldig kostbart, man fant sånt sjeldent i private hjem.
Fotografiet
Franskmannen L.J.M Daguerre som fant på en teknikk der et eksponert bilde kunne bli fokusert på ei lysfølsom plate. Teknikken ble kjent i 1839. I 1850-årene ble det mulig å kopiere bilder, så det ble også billigere med portrettbilder. Kodak lanserte et kamera for amatører i 1888, og noen få år etter det kom rullefilmen. Fotoapparatet ble brukt i familiesammenhenger, men spilte også en stor rolle for avisene. Etter hvert kom rasterteknikken, som gjorde det lettere å få bildene/tegningene på avisene.
Levende bilder
Levende bilder ble for første gang vist i Norge i 1896 i ei offentlig forsamling på Circus Varieté i April. Det var den tyske pioneren Max Skladanowski som introduserte apparatet sitt, som han kalte for Bioskop. Filmframvisningene var stort sett ulike dokumentariske innslag. Fiksjonsfilm var først vanlig rundt 1910.
Telegrafen
Samtidig når jernbanen kom, var også telegrafen oppfunnet. Den første telegraflinja gikk mellom Christiania og Drammen, og den neste gikk til den svenskegrensa. Sånn ble det et samband mellom den norske og svenske hovedstaden. I 1870 nådde telegrafen så godt som alle byer og plasser i Norge, en del større plasser fikk sine egne telegrafstasjoner. Telegrafien var nokså viktig for næringsutviklinga, det gjorde at fiskefangstene ble større og informasjonen om hvor fiskene befant seg flest gikk raskere.
Med dette kom også værmeldinger og meteorologiske data kunne samles inn, analyseres og tribueres ved hjelp av telegrafen. Politiet, militæret og den politiske administrasjonen brukte den. Å kunne sende informasjon uten å måtte frakte den, endret mange sider av samfunnet.
Telegrafen hadde mye å si for avisene. De fikk et sterkere nyhetspreg. Nyheter kom fortere frem, og ble fortere og lettere spredd. Etterspørselen etter telegraferte nyheter gjorde at telegrambyrået kom, eks: Paris – Havas, Berlin – Wolfs, London – Reuters, København – Ritzaus, Stockholm – Svenske telegrambyrå og i 1867 Christiania – NTB. I tillegg så hjalp telegrafen med å øke politikk utover landet.